Årsaken til min iver for reising ligger nok i min barndom.  Til tross for at jeg stort sett var splittet fra min familie og hadde opphold på totalinstitusjoner, var jeg i de fleste ferier sammen med mine foreldre og søster i Mo i Rana.  Selv om jeg har og hadde en omfattende funksjonsnedsettelse ble jeg dratt med på tur på hytta vår nordpå hvor jeg var med på fisketur i robåt, på fjellturer, skiturer med scooter, og etter hvert scooterturer i hjemmesnekret pulk som pappa bygget selv. Vår kjære familiehund dro meg avgårde mens barna i hyttenabolaget var "happy" da vi fikk scooter som de kunne henge etter  på ski. Dette kalte vi å "snørekjøre".

Jeg tror ikke det var mulig å få støtte til fritidshjelpemidler, ettersom jeg til daglig lå innlagt på totalinstitusjon (litt usikker på dette, hvis noen vet mer om dette er det bare å kommentere) Som vanlig var på 60-og 70 tallet, og litt utpå 80-tallet, pakket vi biler fulle med telt og familiehund og kjørte Norge rundt med fullstappet bil, og senere campingvogn. Det var en helt alminnelig og sosialt akseptert ferie i de overnevnte tiår. 

Til tross for mine høyst fremtredende skavanker hva mobilitet angår, var jeg med.  Noen som kjenner seg igjen?  Senere i livet har jeg vært på reiser med fly og tog. Reist har jeg også gjort med både danskebåt og Kiel-ferge. Også på egne bilturer og reiser, etter jeg som voksen tok ansvar for meg selv, og har kunnet benytte noe av assistenttiden min til å reise og se meg litt rundt i inn- og utland.  I mine yngre dager dro jeg fra tid til annen med jevnaldrende på turer.  Det var mulig fordi vi var yngre og friere.  Da var det venner og familie som reiste sammen.  Vi hadde det hyggelig og mye moro. 

Sånn går no dagan...  Etter hvert som vi blir eldre får vi forpliktelser på alle hold og er ikke så fristilt som før.  Folk er ofte i jobb og har familie. Det er derfor på sin plass å takke alle de som har bidratt frivillig til at jeg kunne gjennomføre mine utflukter rundt i det ganske land og utenfor landets grenser.  Jeg er dere evig takknemmelig.

 

The reason behind my excitement for traveling stems from my childhood. In spite of the fact that I was separated from my family and lived at an institution, I spent most of my holydays with my parents and my sister in Mo i Rana. Even though I had a large disability, my family always insisted on bringing me along to the cabin up north, where I got to experience going fishing in a row boat, mountain hiking, ski trips with a snow scooter, and eventially snow scooter trips where I sat in a homemade sled that my father built himself. Our dear family dog dragged my along, and the neighbour kids were happy when we got a snow scooter that they could be pulled after on their skis.

I don't think it was possible to get technical aids for my holydays, as I was living at a total institution (I am a bit unsure about this though, and if anyone know anything about this, please comment). As was usual in the 60s and 70s, and the beginning of the 80s,  we packed the cars full, with tent and the familydog, and drove all over the country in the car, and later also with a camping wagon. This was a very normal and acceptated vacation in the decades mentioned. 

In spite of my challenges when it comes to mobility, I was there. Anyone else who can recognize this? Later in life I have been on travels involving airplanes and trains. I have also traveled on the large boats to Denmark and Kiel in Germany. In addition I have also been able to arrange travels and road trips on my own, after I, as an adult took more responisbility for myself, and have been able to spend some of my time given for the assistants to travel and look around, both within the country, and also in other countries. In my younger days I went on some trips with my peers. This was possible because we were younger and more free. Back then it was friends and family who traveled together. We had a lot of fun!

As we get older, we have more responibilities and we are not as free as we once were. People are often working and have families. Thus I feel it is only reasonable to extend a big "thank you" to everyone who has contributed voluntarily so that I have been able to complete my travels all around the country and beyond it's boarders. I am forever grateful. 

Translated by Marie

  • På fisketur i hjemmesnekret pulk. On a fishing trip in the homemade sled.

  • Meg idag. Me today